Grunnene til overspising?

Jeg får spørsmål om hvordan jeg klarer å holde meg til kostholdet som jeg har nå. For én ting er jo å legge om kostholdet, men en helt annen ting er å la det bli en livsstil. Det er lett å falle tilbake til gamle synder, det er jeg veldig klar over.
Min store svakhet her i livet, det er bakervarer! ALT som selges spesielt på bakeriet, eller det som serveres i selskap.
Da er jeg ute på dypt vann. Og selvfølgelig er det jo på sin plass med en passende unnskyldning for at jeg har så veldig, veldig fortjent å spise det! Og så kaster vi innpå med stor lyst og glede.

Jeg fant til slutt ut, etter at jeg hadde lagt på meg 16 kilo på det meste, at det ikke hjalp å kutte ut søtsaker og fet mat, hvis jeg hele tiden laget unnskyldninger for å spise det jeg forsøkte å holde meg unna! Jeg var nødt til å endre tankegangen min, og uten å endre den, hadde jeg aldri klart det. Da hadde jeg sikkert fortsatt, og så hadde jeg lagt på meg 16 kilo til! Og da begynner vi å snakke...

Jeg har funnet ut at jeg må ha ett eller annet gen i kroppen som gjør meg ekstra avhengig av sukker og søtt, så jeg er fortsatt ikke sikker på meg selv. Så jeg har jobbet mye med å prøve å lære meg å møte disse tingene på en måte som ikke gjør at jeg faller for fristelsene. Og det fungerer som bare det! Det aller viktigste er å lære å tenke annerledes. Jeg har funnet noen av de dummeste, men også tror jeg, de  vanligste unnskyldningene for hvorfor vi spiser som om det var siste dag på jord med mat, kaker og godterier!

Kjenner du igjen dette?

Du spiser altfor mye fordi du egentlig ikke tenker over at du gjør det. Særlig under et tv-pogram for eksempel.

Jeg har lært meg til: Siden jeg vet med meg selv at jeg lett kan skeie ut her, passer jeg på alltid å ha noe sunt som jeg kan dytte i meg hvis jeg blir fysen. Om så det er en nutrilettsjokolade, eller yndlingsfrukten min.

Du spiser for mye fordi du snart skal starte på en diett alikevel.

Jeg har lært meg til: At snart plutselig er et halvt år, og jammen hadde jeg ikke lagt på meg 6-7 kilo også i samme slengen.

Jo lenger du utsetter, desto hardere blir det å snu.

Fordi det er ferie! Denne har jeg brukt oh, så mange ganger! Ferie betyr mer alkohol, og dermed også større appetitt.

Jeg har lært meg til: At selvfølgelig skal jeg kose meg når jeg er på ferie, men trenger jeg egentlig å spise full middag tre ganger pr. dag, eller må jeg på død og liv spise 6 is hver eneste dag? Og når det gjelder alkohol, så prøver jeg å bytte ut øl og søte drinker med for eksempel vin, som ikke inneholder like mange kalorier.



Fordi du har vært flink til å trene, eller skal trene i løpet av dagen, så tror du at det vil jevne seg ut.

Jeg har lært meg til: Tenker jeg sånn, går det bare en liten stund før motivasjonen er borte. Jeg begynner i stedet å tenke at "nå er det ikke noen vits i å trene alikevel for nå har jeg ødelagt alt". I stedet så øver jeg meg på å glede meg til lørdag, for den dagen koser jeg meg med hva jeg vil! Skulle jeg ryke på godis i ukedagene, så prøver jeg å fokusere på hvor flink jeg har vært alle de andre dagene, i stedet for at den dagen skal ødelegge alt. Det er en ond sirkel, og den er det viktig å bli kvitt!

Alle andre spiser jo akkurat det de vil, og da kan jo jeg også!

Jeg har lært meg til: Alle andre er ikke meg, og når jeg kjenner at mine bukser begynner å stramme fordi jeg spiser en hel pizza eller hva det nå er, så kan jeg ikke skylde på alle de andre! Det er jeg som er misfornøyd, og da må jeg sette meg mine egne mål og gjøre det jeg trenger å gjøre. Pizzaen sparer jeg til lørdag i stedet!

Jeg spiser mye fordi det gjør meg i godt humør, og det er sosialt!

Jeg har lært meg til: Er det virkelig maten som gjør meg glad? Sosialt ja, men det betyr ikke at jeg må spise tre tallerkner med middag, som jeg godt kunne ha gjort før. Det blir jeg ikke gladere av! Jeg prøver å spise sakte og nyte maten skikkelig, ikke kaste den i meg. Da er det lettere å kjenne når jeg er mett også. Jeg er bevisst på å velge mer av grønnsaker, og litt mindre av det som kanskje ikke er like sunt. Selv om jeg spiser mindre, nyter jeg den samme maten i sosiale lag.



Å premiere deg selv med spiselige ting. I mitt tilfelle, kaker!

Jeg har lært meg til: Å premiere meg selv med ting som ikke er spiselige! Hardt, men effektivt, og etter en kort stund tenker du ikke over det engang! Og dette gjør jeg når jeg når mål som har med treningen min å gjøre. For eksempel hvis du er sjokoladefrik, belønn deg selv med en topp eller noe hårpynt, en ny bok eller hva som helst hvis du ikke har spist sjokolade på en uke, to, tre. Du bestemmer :-)

Å straffe deg selv!

Jeg har lært meg til: At den verste straffen er faktisk å se at vekten kryper oppover igjen! Slutt å straff deg selv med kaloribomber. Det innhenter oss bare igjen med enda dårligere humør og null motivasjon.

Spise mer fordi skaden allerede har skjedd... Spiste to kakestykker, ja? Da kan jeg jo like gjerne spise resten av fatet også?

Jeg har lært meg til: Se over! Stopp heller ved de kakestykkene. Tenk over hvor gode de faktisk var, men at du er superflink som klarer å ligge unna resten av kaken! Spiser du resten, ja så har du straffet deg selv. Igjen! Og den onde sirkelen er i gang igjen.

Dette er noen av de unnskyldningene som jeg har brukt. Det er sikkert mange flere egentlig :-) Kanskje du finner en eller flere som du kjenner deg igjen ved?

Jeg skal ikke påstå at det har vært lett å legge om vanene mine, men hvis man kan klare å tenke en dag på forskudd så er mye gjort. Jeg har også lest et sted at det tar bare 21 dager å gjøre en ting til en vane, så hvis du er en av de som har tenkt som meg, så er du bare 21 dager unna til et nytt og bedre liv :-)