Syke moter!

Gjennom tidene har det vært flere moter som har ført til dårligere livskvalitet eller sykdom. Korsettet er et godt eksempel.

Det mest dramatiske korsettet var jernkorsettet, som stammer fra spansk renessanse på 1500-tallet. Det ble faktisk laget for å forandre kvinners anatomi.

Kvinnene ble annerledes enn naturen tilsa og bevegelsesfriheten ble sterkt redusert.

Fra 1830-tallet og fram til slutten av 1860-årene var timeglass-silhuetten det rådende idealet. Og korsettet fikk fram den silhuetten som moten forlangte.

Til tross for at leger og kvinnesakskvinner hadde kjempet mot korsettet fra 1850-tallet, ble det strammere og strammere snørt gjennom 1890-årene. Det ideelle midjemålet var 47 cm.

Den harde snøringen skapte problemer som innsnørte og deformerte indre organer. Bleksott, som var en vanlig sykdom, kom av en deformert lever forårsaket av hard snøring fra barneårene.
Dessuten gjorde snøringen slik at trykket på brystet ble så stort at lungene ikke kunne utvide seg normalt. En konsekvens av dette var minsket oksygenopptak.

Utdrag fra dansk kampanje mot korsettet fra 1838. "Fig. 1: En kvinde snøret i stramt snøreliv.

Fig. 2: Viser hvordan ribbene er formet af indsnøringen.

Fig. 3: Viser hvordan taljen er formet af snørelivet.

Fig. 4: Viser hvordan rygraden er deformeret af indsnørengen." (Illustrasjon: Wikimedia Commons)

Den "ideelle" kvinnekroppen i årene fra 1888 til 1910 hadde et usedvanlig smalt liv, og de runde formene som kom til uttrykk i bysten og hoftene stod i kontrast til det smale livet.
Korsettet var i disse årene et statussymbol. Det markerte avstand fra kroppsarbeid. Vakre klær og kostbare upraktiske drakter viste ektemannens sosiale posisjon.

Korsettet uttrykte kroppslig kontroll, selvdisiplin og holdinger som avspeilet det høyere borgerskapets livssyn. Kjennetegnet på kvinnelighet var svakhet, blekhet og dette ga seg utslag i hodepine, gråt og tretthet.

Sultekur

Skjønnhetsidealene var nøye bestemt og kjent, ansiktet skulle ha høy panne, liten rett nese, lys gjennomskinnelig hud, slank kropp, små hender og føtter.

Foreldre så med angst på døtrene om de vokste seg sterke, høye og kraftige, og det fortelles om hvordan foreldre kunne sette døtrene på harde slankekurer, nærmest sultekurer, i håp om å oppnå det ettertraktede idealet.

Man kunne drikke eddik og spise kritt, for det ble man kvalm av og dermed mistet matlysten.

I 1902 kom et nytt korsett, som hadde en rett stålplate foran slik at maven ble flat, og med dette kunne man skjule graviditet i to-tre måneder.
Det ble festet stropper til korsettet slik at strømpebåndet som i flere hundre år hadde holdt strømpene oppe nå kunne festes til disse stroppene.

Det ble sett på som en forbedring i forhold til strømpebåndet, som var festet ganske stramt rundt låret og dermed kunne hindret blodtilførselen.

Kvinnerollen forandret seg, kvinnens sosiale stilling ble annerledes når flere fikk tilgang til studier og yrkesutøvelse fra 1890-årene.
Gym ble innført som fag på slutten av 1800-tallet både for jenter og gutter og sport sto sterkt i å frigjøre kroppen fra korsetter.

Kvinners livvidde økte med 40 prosent fra 1890 og fram til 1920. Og da snøringen forsvant, ble også kvinnesykdommen bleksott borte.

Kilde: Forskning.no
Skrevet av:
Christine GulbrandsenForskningsjournalist -
i samarbeid med Høgskolen i Oslo
Foto/illustrasjon:
Forskning.no/Wikimedia Commons