I dag skal jeg prøve å leve litt normalt..

Ja, det er jeg nødt til å prøve på. Verden har stått bom stille siden fredag. Ingenting er blitt gjort, vi har knapt nok laget mat her i huset. Ikke hadde vi vel hatt noe å lage av heller, for vi har ikke handlet skikkelig siden fredag..
Alle nyheter har vi fått med oss. Både avisene, radio og nyhetskanalene. Ikke bare de norske, men også de utenlandske.

For Angelicas skyld også, så tror jeg at det er greit å iallefall prøve å leve normalt. I allefall litt mer for hver dag.
Jeg skal skrive litt mer vanlige innlegg på bloggen utover også, selv om det er vanskelig. Det er liksom så uviktig..

Samtidig så får jeg dårlig samvittighet av å tenke at livet må bli normalt igjen. For da går tankene mine med en gang til de etterlatte. De som har mistet noen i denne tragedien...eller som har skadede liggende på sykehuset...Eller de som er pårørende av de som fortsatt er savnet... De kan ikke bare si at livet må bli normalt igjen, for det vil det ikke bli...
Nei dette er vanskelig..

Men jeg skal starte dagen min med litt trening tenkte jeg. Det er en fin ting å få tankene unna på. Plugge høy musikk i ørene, og egentlig ikke tenke på noen ting. Det tror jeg vil være bra for meg i dag.

Etter at jeg har lest nyhetene først...

Selv om jeg er en av de heldige, som faktisk har mulighet til et normalt liv etter dette, så vil jeg aldri noen gang igjen ta det for gitt... Jeg er blitt ydmyk til livet på en helt ny måte...

Jeg skal heller aldri glemme tragedien, og menneskene som er berørte...ALDRI!